Vannskifte og korallrevsakvariet

Innen ferskvannsakvaristikken er vannskifter en sannhet og slått fast som et nødvendig tiltak for et frisk økosystem. Innen saltvannsakvaristikken derimot er meningene mange. I bøkene og på nettet kan man lese om forskjellige strategier fra 10% vannskifte hver uke til ingen vannskifter i det hele tatt. Det er ikke sjeldent man kommer over de som kan fortelle noe liknende som dette: "Jeg har ikke skiftet vann på 6 år og karet virket friskt og flott…!". Ingen av strategiene trenger imidlertid å være riktige eller gale. Jeg har sett kar som er flotte og der vannbytter knapt gjøres, og jeg har sett akvarier der vannbytter gjøres nokså hyppig hvor resultatet ikke synes å være topp. Allikevel er ikke det regelen og stort sett synes jeg at de flotteste karene jeg har sett er det gjort regelmessige vannbytter på. Noen kan imidlertid ha koraller i akvariet som setter pris på nokså næringsrikt vann og dermed er det ønskelig med lite utskiftning av vann. Andre kan ha koraller som ikke tolererer særlig organisk "overload" i det hele tatt. Vannskifter kan dermed være en løsning for å begrense den organiske forurensningen i karet på en fornuftig måte. På enkelte steder i landet kan vannkvaliteten i springen være dårlig. Vannskifter vil da være mindre gunstig så sant man ikke kan få renset vannet skikkelig. Noen besitter lav fiskebelastning i karet, andre motsatt. Noen har en effektiv skummer, andre ikke. Alle disse faktorer vil være avgjørende hvorvidt vannbytte synes fornuftig eller ikke. Det er imidlertid ikke gjort vitenskapelige undersøkelser på dette feltet meg bekjent. Så da sitter vi igjen med anekdotiske fortellinger og det er det vi må forholde oss til. Og her kommer en anekdote til:

Hva er min og mine venners erfaringer med vannskifter

Generelt passer jeg på å skrape akvarieveggene for alger før jeg begynner å tappe ut vannet. Jeg roter også rundt i sanden slik at avfallsstoffer blir virvlet opp og fjernes med vannet som tappes ut.

Erstatning med naturlig saltvann

Jeg bor ved Oslofjorden. Ikke mange kilometer fra der mye vann kommer inn fra Skagerak. Vi pleier å hente vann på høyvann. Vi håper da at mye "friskt vann" har kommet inn "fra den store sjøen der ute!" Vi har byttet vann ca 3-4 ganger i året. Fortrinnsvis i vinterhalvåret da vi er redde for uønskede alger om sommeren. Til hjelp for å vurdere algeoppblomstring kan man bruke nettstedet: www.algeinfo.imr.no . Vi har skiftet ca 20-30% av vannmassen. Vår erfaring er at korallene klart får et oppsving etter vannbyttene. Polyppene "blomstrer mer" og forlenges. Dette er vi ikke i tvil om.

Praktisk framgangsmåte:

Erstatning med springvann og saltmiks

I sommerhalvåret velger jeg ikke å skifte vannet i karet med naturlig saltvann pga redsel for å få inn i systemet uønskede alger. Vannet om sommeren er relativt varmere og med dette følger ofte algeoppblomstringer i Oslofjorden. I stedet for skifter jeg vann ved å lage saltvann selv. Jeg bruker utelukkende Revers Osmose (RO) filtrert vann. I tillegg også ionefiltrert for å unngå silikater (og dermed oppblomstring av kiselalger). Samme forhold gjelder også her i forhold til salinitet og temperatur. Det er viktig at det kunstige saltvannet får lov til å gå i en beholder i ca. 1 døgn før vannbytte, da det hevdes at nylig lagd saltvann frigir en del giftige substanser. Dette bør "luftes ut" først før det havner sammen med dyrene.

Fordeler med vannbytte

Ulempe med vannbytte

Hvor mye vann skal fjernes og hvor hyppig?

Dette kan vi lage matematikk av!

Et tenkt eksempel – se på tabellen nedenfor:

Det høres jo klart best ut å bytte 50% av vannet etter ovennevnte. Nå medfølger det imidlertid en viss risiko ved dette. Ved så store vannskift kan det lett stresse fiskene. Dyrene får plutselig en stor konsentrasjonsforskjell mellom en rekke substanser som kan være uheldig. De rekker ikke å adaptere seg. Innen humanmedisinen har man en parallell situasjon hos nyresviktpasienter. Disse pasientene klarer ikke å skille ut giftstoffer fra kroppen pga defekt nyrefunksjon. Man tilbyr derfor disse pasientene dialyse hvor man kunstig fjerner avfallsstoffene. Dette gjøres normalt på 3-4 timer. Men de første gangene man gir en slik behandling til pasienten er man forsiktig med langvarig og kraftig behandling og nøyer seg kanskje med 2 timers behandling. Årsaken ligger i at kroppen og hjernen ikke rekker å tilpasse seg til den raske fjernelsen av avfallsstoffer som plutselig inntrer. Da kan man bli svimmel, uklar og "guffen".

50% vannskifte anbefales derfor ikke. Heller ikke 10% da det vil ta fryktelig mange vannskift og tid til for å få fjernet avfallsstoffene i tilstrekkelig mengde. Ut i fra ovennevnte regnestykker og figur anbefales et vannskift på 20-30% for at det skal være effektivt nok.

Utføres vannbyttene hver 2. til hver 4. uke vil det altså ta hhv. 22 uker og 44 uker før en substans (som ikke produseres ytterligere) er under 10% i konsentrasjon fra utgangsverdien ved 20% vannbytte.

Utføres vannbyttene hver 2. til hver 4. uke vil det altså ta hhv. 14 uker og 28 uker før en substans (som ikke produseres ytterligere) er under 10% i konsentrasjon fra utgangsverdien ved 30% vannbytte.

Konklusjon

Jeg er en tilhenger av vannbytter. Korallene synes å like det. Det synes fornuftig at det over tid i et lukket system vil hope seg opp avfallsstoffer som verken diverse levende og døde filtre samt skummere nødvendigvis klarer å fjerne. Hvor fort avfallsstoffene evt. kan begynne å påvirke dyrene i karet på en negativ måte vil variere mye fra system til system. Systemer med store skummere, mye levende stein, god kullfiltrering samt liten fiskebelastning vil bruke lang tid før dette kan bli en aktuell problemstilling. Men etter min mening er det bare et spørsmål om tid før trøbbel bryter ut uansett system. Ved vannbytter vil avfallsstoffene fjernes og fortynnes og dermed opprettholdes et sunt miljø for dyrene. Optimalt bør man gjøre et vannbytte på 20-30% hver 2. til 4. uke.

Og husk: Selv om karet ditt er X antall liter etter høyde, bredde og dybde, så husk på å trekke fra volumet som steinene, sanden og det volumet som utgjøres av luft ved overflaten utgjør. Først da vet du hvor mye liter vann du har.

Referanser