Sump

Sump og avrenning

En sump er en ekstra tank plassert gjerne under akvariet. Vann sirkulerer fra hovedkaret og ned i sumpen. Sumpen er som regel ikke synlig og inneholder utstyr for filtrering/skumming samt remedier for evt. tilførsel av nødvendige substanser til saltvannet som er gunstig for akvariets beboere. Vannet føres så tilbake til hovedkaret igjen ved hjelp av en sirkulasjonspumpe.

Hvorfor skal man ha en sump?

Fordelene er flere;

	Man får økt vannvolumet totalt. Det er lettere å få til et korallrevsakvarium jo større vannvolum man har fordi vannverdiene (temperatur, pH, alkalinitet, salinitet etc.) holder seg mer stabile og endrer seg mer langsomt. Dette gir dyrene muligheten til å tilpasse seg gradvis endrede vannparametere. Raske endringer i vannverdiene virker ugunstig på dyrene og gir sykdom og død.
	Sumpen er et perfekt sted for å skjule masse utstyr. Det er ikke pent med rør, slanger, reaktorer, skummere, filtre, varmekolber, kjølere og pumper direkte synlig i eller omkring hovedkaret. Lett tilgjengelig utstyr i sumpen gjør også vedlikehold og rengjøring av utstyret lettere.
	Ved å tilsette sporstoffer og andre viktige tilsetningsstoffer i sumpen, rekker stoffene å blande seg godt før det kommer ut i hovedtanken. Dermed påvirkes følsomme dyr i mindre grad.
	Ved at vannet sirkulerer ned og opp i en sump, oppnås bedre lufting av vannet. Man får dermed lettere luftet ut CO₂ (som gir lav pH) samt oksygenert vannet godt.
	En sump letter ofte arbeidet ved vannskifter. Man trenger for eksempel ikke å løfte alt vannet over kanten på hovedakvariet. Sumpen står lavere og dermed er det lettere å tilføre nytt vann. Hvis man ikke skifter for mye vann ad gangen og sumpen er stor nok, kan man klare vannskifter uten at vannstanden i hovedtanken minskes også.
	En sump vil gjøre at vannivået i hovedkaret holdes helt stabilt (i nivå med avrenningen). Det er vannivået i sumpen som vil endre seg i stedet for. Det vil jo stadig forekomme fordampning. Hvis dette ikke etterfylles, vil vannstanden jevnt avta. Skulle vannstanden i hovedkaret falle, er dette ofte estetisk stygt og kan gå utover koraller som vokser nært overflaten.

Avrenning

Vannet føres ned i en sump som regel via en overflateavrenning. Det er gunstig at overflatevannet er det vannet som til en hver tid er det som havner ned i sumpen. Det er på overflaten av saltvannet hvor det er høyest konsentrasjon av avfallstoffer. Her befinner det seg en "overflatehinne" av stoffer som blant annet hindrer utluftning fra vannet av gasser (eksempel CO₂ og nitrogengass) samt begrenser lysgjennomtrengeligheten. Avrenningsboksen finnes enten som en boks som man henger over kanten på akvariet (og som benytter seg av hevertprinsippet), eller som en integrert del av hovedakvariet (for eksempel i et bakre hjørne av akvariet). Alt vann som er over nivået til avrenningsboksen, vil således renne over i avrenningen og føres videre ned i sumpen via et hull i avrenningsboksen og rør videre ned. På denne måten opprettholdes den konstante vannstanden i hovedkaret. En gunstig bieffekt av dette er at overflatevannet ikke får en stygg "overflatehinne" og at det er det mest "skitne vannet", som til en hver tid blir skummet, da skummeren henter vannet sitt fra sumpen. Ved at det går vann over en avrenning og ned i en sump, medfører også at vannet luftes godt underveis. CO₂ frigis til omkringliggende luft og vannet blir godt oksygenert. Det blir en god gassutveksling mellom vann og luft.

Hvor stor skal avrenningsboksen være?

Ikke lag avrenningsboksen så dyp. Det er fint å kunne nå greit ned i bunn og kunne hente opp ting som har havnet nedi. Det er også lurt at den ikke er for trang, slik at man greit får plass til 2 hender samtidig. Ideelt sett skal avrenningsboksen være like lang som akvariet. Imidlertid kan dette ødelegge utseendemessig og uforholdsmessig mye av akvariets volum vil gå med til avrenningen. Jo lengre avrenning det dreier seg om, jo tynnere vannsjikt vil renne over, jo mindre støy vil forekomme og mer av den skitne overflatehinnen vil bli drenert. Har man 2 avrenningsbokser økes jo avrenningslengden til det doble og det blir desto mer effektivt. Alt koker ned til hvor god plass og fra hvilke sider akvariet skal beskues fra. En ekstra sikkerhet oppnås med 2 avrenningsbokser hvis den ene skulle gå tett av en eller annen grunn. DU FINNER KALKULATOR FOR Å BEREGNE AVRENNINGENS LENGDE HER

Dreneringsrør i avrenningen

Som oftest er hullet fra avrenningen til sumpen i bunn av avrenningsboksen. Dette gir et voldsomt "fossefall" over avrenningen. Derfor er det lurt å sette på hullet i bunnen et vertikalt rør – et dreneringsrør (eng.: Standpipe). I toppen på dette røret er det ett eller flere hull som vannet drenerer gjennom. På den måten økes vannstanden i avrenningsboksen og fossefallet er forminsket til en sildrende bekk! Pass på at det er passe lang. For kort dreneringsrør vil gi mye støy. For langt vil øke risikoen for oversvømmelse. For ytterligere å redusere risikoen for oversvømmelse er det faktisk lurt å lage 2 hull i bunnen på avrenningen. Fest ett dreneringsrør på hver av dem, men la de ha litt forskjellig høyde. Dermed vil det ene røret (som er det laveste) hele tiden drenere vannet ned i sumpen. Men skulle dette gå tett, vil vannstanden øke og neste rør vil starte å drenere. Dermed forhindres oversvømmelse selv om det ene dreneringsrøret har gått tett.

Dreneringsrørene og hullene i avrenningsboksen – hvor store bør de være?

Også her gjelder regelen: "Jo større, jo bedre". Større rør vil gjøre at vannets hastighet ikke blir så stor og det blir mindre småbobler i vannet. Både høy vannhastighet og luftinnhold i vannet gir støy.

Hvordan unngår man å få dyr over i avrenningsboksen?

Både fisk, snegler, eremittkreps, sjøanemoner osv. kan uheldigvis havne i avrenningsboksen hvis man ikke tar sine forholdsregler. Faren er at dyrene kan dø og gi opphav til høye verdier av nitrogenholdige substanser, for eksempel nitrat. En annen fare er at dyret kan tette igjen dreneringsrørene og medføre oversvømmelse samt en tørrlagt sump med masse ødelagt kostbart utstyr. Nyttige tiltak for å forhindre dette er:

Lag en så lang avrenning som mulig. Dette gir langsom og tynn strøm av vann over kanten og vil ikke så lett dra med seg dyrene over.

Tett igjen avrenningen langs kanten for eksempel med et plastnett. Dette stopper fisker som forsøker å sprette over samt sjøanemoner på vandring. Over hele avrenningsboksens overflate kan man plassere en plastrist som forhinder snegler og eremittkrepser å komme over. Risten og nettet bør være lett å ta av for vedlikeholdsarbeid i avrenningsboksen.

Hva kan en sump lages av?

En sump kan lages av nesten hva som helst. Dog må den være vanntett og ikke avgi noen giftstoffer til vannet. De må ikke inneholde noen form for metall. Generelt kan man si at glass er vanskeligere å drille hull i, mens akrylglass og plast er lett. Eksempler på "potensielt sumpmateriale" er:

	Mindre akvarier
	Spesiallaget glass- eller akrylbeholdere som er tilpasset plassen sumpen skal stå på.
	Diverse typer plastbeholdere eller baljer. Disse er ofte billige! Pass på at de ikke inneholder eller er behandlet med alge- og soppdrepende kjemikalier.

Hva annet kan være i en sump?

I tilegg til at en sump gir mer vannvolum og fungerer som et sted der utstyr er koblet til, finnes det også andre bruksområder:

	Man kan i en del av sumpen innrede et refugium. I denne delen vil man for eksempel plassere noen levende stein og en tykk sandbunn. Dette gir godt grunnlag for at nitrogensyklusen skal fungere optimalt. Samtidig belyser man refugiumet og plasserer inn noen makroalger (for eksempel en type Caulerpa) eller noen hurtigvoksende bløtkoraller (for eksempel Xenia sp.). Dermed vil fosfat og nitrogenholdige avfallstoffer bindes opp i makroalgenes/korallenes vev. Så luker man bort nå og da ved behov og dermed fjerner man "manuelt" både fosfat og nitrogen fra systemet! Det er lurt at lyset står på om natten og er av om dagen (omvendt lyssyklus av hovedkaret). Dette gjør at CO₂ forbrukes også nattestid (pga korallene og makroalgene fotosynterer) og dermed hinder det nattlige pH-fallet som er velkjent.
	Et mørkerom i sumpen er beskrevet gunstig av flere akvarister. En del av sumpen gjøres helt lystett. Putt inn noen levende stein. Dette vil gi oppvekst av andre alger/bakterier/dyr og svamper. Dette kan være gunstig for mikrolivet og systemets filtreringskapasitet.
	En del av sumpen kan også brukes til "å dyrke" organismer som normalt i et akvarium ville bli spist opp av karets beboere. Små dyr kan leve i fred og ro i en del av sumpen uten predatorer. De føres over i hovedkaret med vannstrømmen fra returpumpen og vil gi akvariets beboere en stadig tilførsel av "små godbiter".
	Et grovfilter kan være fornuftig å plassere i sumpen. Her stanser alle store partikler slik at de ikke når tilbake til akvariet via returpumpen. Forutsetningen for å ha et slikt filter er imidlertid at man rengjør det minst 1 gang pr. uke. Ellers er det fare for nitratopphopning.

Skjematisk oversikt over hva jeg har plassert i sumpen:

Ulemper med en sump

	En sump medfører mer støy fra systemet. Vannet vil strømme over avrenningen og ned i sumpen. Dette lager fossefall-lyd. Det finnes dog en del løsninger på dette problemet som jeg nevner nedenfor.
	En sump tar plass.
	Ved at vannet føres ut av et akvarium løper man jo risiko for at man kan få vannlekkasjer. Det finnes noen tips som senker denne risikoen til det minimale. Se nedenfor.
	Økt mulighet for at små luftbobler kommer inn i hovedakvariet. Mange synes dette ikke er særlig pent!

Hva slags størrelse bør sumpen ha?

Jo større, jo bedre! Størrelsen begrenser seg ofte ut i fra plassen til rådighet. Enkelte akvarister har til og med bygget en sump i kjelleren en etg. lavere enn hovedkaret. Da kan man virkelig boltre seg. Men som oftest er plassen begrenset av plassen man har under hovedakvariet. Det er imidlertid viktig at man på forhånd har tenkt igjennom at sumpen er stor nok til å ha plass til alt utstyret. Husk at det knapt finnes noe mer frustrerende enn å jobbe i en sump med utstyr som har alt for dårlig plass. Sørg også for at det er nok arbeidsrom mellom sumpen øvre begrensing og akvariets bunn. Utstyr bør kunne løftes greit inn eller ut uten å måtte tre det inn. Det heder at man må rense sumpen for skitt og debris. Det bør være lett å komme til. Min erfaring er at hvis man har for dårlig plass, ender man opp med å slurve med vedlikehold av både utstyr og sumpen, fordi det er så kronglete tilgjengelighet. På sikt kan dette gi katastrofale utfall.

En annen faktor som heller mer i motsatt retning, er at jo større sump (og dermed større vannvolum), jo større utstyr trengs for å hanskes med systemets behov for skumming/filtrering, varmekolber, tilsetningsstoffer osv.. Dette kan tære på økonomien!

En svært viktig faktor med tanke på størrelsen til sumpen, er dens kapasitet til å ta i mot vann fra hovedtanken hvis strømmen går. Det er derfor meget viktig at sumpen ikke er full under vanlig drift. Dette kan man beregne matematisk (høyde X lengde X bredde). Mål volumet av resterende sumpvolum. Dette må være større enn vannvolumet i hovedtanken som ligger over returpumpens utførselsrør i hovedkaret.

FORØVRIG FINNER DU KALKULATOR FOR Å BEREGNE SUMPDIMENSJONEN HER

Viktige faktorer å tenke på

	Jo lavere sumpen er plassert i forhold til hovedkaret, jo vanskeligere blir det for en pumpe å føre vannet tilbake.
	Generelt i en sump er det gunstig å ha returpumpen som frakter vannet tilbake i hovedkaret lengst mulig unna der vannet kommer ned fra avrenningen. Skummeren settes nær der vannet kommer ned fra avrenningen. Dette gir maksimal skumming og minst risiko for få med seg små luftbobler tilbake til hovedkaret.
	Når du borrer hull i avrenningsboksen til rørene som skal ned til sumpen, må du huske å ha nok plass mellom hullene til at gjennomføringshylsene får plass (de er bredere en selve rørdiameteren).

Referanser

Gregory S. Taylor. Everything you always wanted to know about sumps. Part I-III. Reefkeeping Magazine. January - April – July 2003.