|
|
|
Oppstart av et korallrevsakvarium Helt i starten må man tenke på følgende for å kunne planlegge et nytt akvarium:
Få bekjente i miljøet Noe som knapt kan erstattes med noe annet er å få en alliert som driver / har drevet med saltvannsakvaristikk. Det er utrolig hva man kan lure på i starten og det er mange lure triks å få med seg fra mer erfarne akvarister. Mange feil gjøres i starten og det er lurt å få luket ut disse så fort som mulig. Det kan spare deg for masse besvær og frustrasjoner. Det er mye man kan lese seg til, men ikke alt! Skaff lesestoff og litteratur om saltvannsakvaristikk Det finnes utallige nettsider om saltvannsakvaristikk. Her kan man på enkelte sider plukke opp masse nyttig informasjon, inspirasjon og tips. Det finnes også mange mindre bra nettsider med til dels snevre synspunkter og meninger. En del kommersielle sider kan virke ensporet i forhold til egne produkter. Jeg vil slå et slag for forumer. Her kan man hente nyttige tips underveis i prosessen. Man kan stille spørsmål om det meste og få mer erfarne akvaristers direkte svar tilbake innen kort tid. Et godt norsk eksempel er www.saltvannsforum.no. En god saltvanns-akvariebok gir ofte en god introduksjon til emnet og som man kan ha nytte av som oppslagsverk på et senere tidspunkt i hobbyen. Ulempen med bøker er at de kan fort bli gamle i forhold til informasjon om teknisk utstyr. Tenk! Du kommer til å få motstridende informasjon fra dine informanter! (internett, bøker, forhandlere m.m.). Stol på din magefølelse – hva synes mest fornuftig og hvem virker troverdig? Se hva som fungerer hos andre. Da er sannsynligheten for at det kan fungere hos deg også, men sikker kan du aldri være da et hvert akvarium og dyr er unikt i seg selv. Anskaffelse av dyr Tenk nøye igjennom hva slags dyr du ønsker å ha i karet. Her er det mange feller. Den største tabben ligger i at øyet ser mye flott og fint, men det finnes mange dyr som ikke egner seg i et korallrevsakvarium. Forsøk å moderere deg til dyr som erfarne akvarister sier er ok (Men… du kommer sikkert ikke til å høre på dette allikevel !!). Fisker Det finnes utrolig mye flott å se på. En del av disse egner seg desidert IKKE i et korallrevsakvarium. Styr unna selv om fristelsen er stor!
Holocanthus ciliaris. En nydelig keiserfisk som kan spise koraller, svamper og muslinger. Ikke alltid like egnet for et korallrevsakvarium Noen av de visuelt flotteste fiskene kan rasere korallene dine i løpet av kort tid. Andre fisker vil ikke overleve i lengre tid i et akvarium (erfaringsmessig). Noen fisker er svært utsatt for sykdommer og kan spre dette videre til andre fisker. Andre igjen er svært aggressive og egner seg dårlig i samme akvarium som andre mer fredlige fisker. Noen fisker kan være giftige som for eksempel skorpionfisk.
Skorpionfisk. En flott fisk, men ikke særlig artig å bli stukket i fingeren av en giftig finne! Sørg for at du ser at fisken hos forhandleren ser feit og frisk ut og helst at den spiser mat. Les nøye om fiskene på forhånd. Start med litt mer hardføre fisker som hevdes å være "reefsafe". Ikke kjøp fisken uten at du vet noe om den. Husk at ikke alle som selger saltvannsorganismer er flinke til å fortelle deg korrekt informasjon om fisken (husk at de gjerne vil tjene penger og at det kan eksistere vikarierende motiver for et salg). Noen selgere vet også simpelthen for lite om saltvannsakvaristikken. Forhør deg gjerne hos flere forhandlere før du bestemmer deg. Tenk på hvem fisk du skal introdusere i karet. Det lønner seg å planlegge slik at de minst aggressive fiskene slippes opp i karet først, mens de mest aggressive til slutt. Det kan spare deg for utrivelige fiskeslåsskamper og fiskedød. Koraller Når det gjelder koraller er det også her noen feller å gå i. Enkelte flotte og fargerike koraller er ahermatypiske. Dvs. de har ikke zooxanthella. Og må derfor fores regelmessig for ikke å dø. Du skal være en ivrig og pliktoppfyllende akvarist for å klare å holde en slik type korall levende over tid. Styr unna!
En flott korall, men vanskelig å holde da den ikke lever i symbiose med fotosyntesende alger. Tenk i gjennom øm du ønsker steinkoraller eller bløtkoraller. Du bør ha lysforhold som passer korallen. Andre invertebrater Det finnes også andre dyr som kan være fristende å ha i et korallrevsakvarium. Også her kan det lure potensielle farer og man bør i starten før man har fått mer erfaring være forsiktig med anskaffelse av visse dyr. For eksempel kan nevnes et sjøeple.
Et fantastisk fascinerende dyr, men med et sjøeple løper man en viss risiko i et korallrevsakvarium med fisk
Et relativt ufarlig dyr er et sjøpiggsvin, men dyret har en lei tendens til å rive ned stein og koraller under dens bevegelser. Et annet eksempel er en anemone. Den kan være flott å se på og morsom å ha. Men man må også ta hensyn til at anemonen har evnen til å bevege seg med fare for at den kan brenne koraller på dens vei eller ende sine dager i en sirkulasjonspumpe med fare for at alt liv i akvariet går tapt. Enkelte dyr bør man kanskje helt unngå, for eksempel de fleste nakensnegler som er kjent for å spise koraller. Basic utstyr man bør ha ved oppstart av et korallrevsakvarium
Glassakvarium er det greieste i starten. Ferdiglaget fra fabrikken er en
enkel løsning. Men er man litt fingernem (eller kjenner noen som er det) kan
man bygge akvarium i både tre, glassfiber og akryl. Sørg for at akvariet ikke
er for lite volummessig. Jo større volum, jo mer stabil vannkvalitet og mindre
risiko for raske uheldige miljøskifter. I et stort akvarium vil fiskene føle
at de har litt mer plass og ikke "går hverandre på nervene". Dør et
dyr i et lite akvarium kan dette medføre store problemer med vannkvaliteten
samt algeoppblomstringer enn hvordan påvirkningen vil være i et stort
akvarium. En typisk grei størrelse på et saltvannsakvarium for nybegynnere kan
være ca 300 liter. Husk at jo dypere akvariet er, jo mer lys må du ha. Men jo
større akvarium, jo mer penger koster det og jo mer penger til vedlikehold
(diverse tilsetninger som kalsium, magnesium, buffer etc.). I
saltvannsakvaristikken brukes ikke dekkglass. Årsakene til det er blant
annet
Man kan klare seg uten skummer i et saltvannsakvarium, men som hovedregel er dette et nødvendig utstyr. Jo mindre man har av fisker, jo mindre blir den biologiske "loaden", jo mindre behov for en skummer. Allikevel vil de fleste ha noen fisk og da synes en skummer påkrevet. Ikke kjøp for liten skummer!! Legg pengene i en god og effektiv skummer – du vil ikke angre! Se her for informasjon om skummere.
Lys må man ha for at koraller skal trives samt at man gjerne ønsker å se hva man har i akvariet! Mengde og type lys er helt avhengig av hva slags dyr man ønsker å ha i karet. Se her vedrørende lys.
Saltvann krever sirkulasjon. Hvis ikke ender det opp med et veldig salt vann i bunnen, brakkvann i midten og mer ferskvann i toppen. Mange koraller er avhengig av sirkulasjon i vannet for å trives. Helt uten sirkulasjon vil man ikke kunne lykkes! I gjennomsnitt snakker man om sirkulasjonspumper som kan sirkulere vannet ca 5-10 ganger mengden vannvolum man har i akvariet. Har man for eksempel et kar på 500 liter, bør man ha sirkulasjonspumper som kan gi 2500-5000 liter/time. Relativt enkle sirkulasjonspumper kjøpes i en hvilken som helst akvariebutikk og er ikke spesielt dyrt. De duger helt greit i en startfase.
Man kan vel klare seg uten, men denne metoden er ikke å anbefale for nybegynnere. Levende stein har mange nyttige funksjoner som for eksempel filtrering av vannet, nedbrytning av div. stoffer i vannet ved hjelp av bakterier samt tilholdssted for utallige organismer og skjulesteder for fisk. Jo mer levende stein, jo bedre. Dette sikrer en god vannkvalitet. Men det er ikke pent om akvariet likner en steinrøys heller. Ca 20-40% av volumet i akvariet bør være levende stein.
For å kunne ha en god vannkvalitet kan det være gunstig med en dyp sandbunn. Det er viktig at du skyller sanden grundig i vann fra springen før du heller den oppi akvariet. Den kan nemlig inneholde mye forurensninger (døde dyr fra stedet den ble spadd opp). Ikke gi deg før du har rent skyllevann. Se for øvrig her for mer om sandbunn.
En sump er egentlig ingen nødvendighet, men allikevel velger jeg å sette den opp her som et viktig poeng. Det er utrolig praktisk. Man får gjemt unna utstyr som helst ikke skal synes i akvariet. I tillegg øker vannvolumet. Se for øvrig her for mer om sumper.
Tropiske dyr er avhengig av en viss vanntemperatur for å trives og overleve. For å forhindre for kaldt vann kan man ha en varmekolbe (vanlig kolbe kjøpt i zoo-butikken for fersk-/saltvann) liggende i vannet. Plasser den i sumpen hvis mulig. Unngå varmekolbe direkte i akvariet hvis oppsettet tillater dette. Årsaken til dette er at anemoner og sjøstjerner fort kan ødelegge seg på en varm kolbe = grillmat!
Av ovennevnte faller det naturlig at man måler temperaturen. Et helt ordinært akvarietermometer duger. Unngå "klistremerke-termometrene" – disse er for unøyaktige. Ca. temperatur på vannet: 260 C. Se her for vanntemperatur.
Det er ikke sikkert du trenger noe for å kjøle vannet. Dette kommer ann på hvor mye varme som lyset og pumpene avgir, samt hvor varmt det blir i rommet om sommeren. Billige metoder som fungerer er å kjøpe 1-2 bordvifter og sette de så de blåser over vannoverflaten. Dette gir økt fordampning og dermed energifrigjøring fra vannet. Temperaturen kan godt falle opptil 3 grader ved denne metoden. Det finnes flere metoder som vil bli beskrevet på et annet sted på saltvannsakvariet.no etter hvert...
For å lage saltvannsakvarium med korrekt salinitet, trenger man å tilsette salt. Selv om man tar saltvann fra sjøen der du bor (sjekk algeinfo først!), er det nødvendig å salte opp vannet noe. Pass på at saltblandingen helles opp i ferskvannet og ikke omvendt. Bland i en bøtte/dunk eller direkte i akvariet. La saltvannet stå 1 døgn med en sirkulasjonspumpe slik at vannet "luftes". Årsaken til dette er at "ferskt syntetisk saltvann" avgir en del toksiske stoffer i noen timer (ca 1 døgn) og det liker ikke dyra! Saltkonsentrasjonen bør ligge på ca. 1,0026. Se her for salt informasjon.
Som en start må man i et korallrevsakvarium tilsette kalsium og buffer. Både kalsium og buffer er nødvendig for å lykkes med et korallrevsakvarium. Se her for utfyllende informasjon om kalsium og for buffer. Det finnes en rekke andre sporstoffer etc. man kan tilsette, men det er ikke noen hast og det er omdiskutert hvorvidt man skal tilsette andre stoffer. Se her for videre lesning.
For å lykkes med et korallrevsakvarium, kreves det (i hvert fall i starten) at man måler vannverdier. Det finnes utallige tester, men som nybegynner foreslår jeg følgende: 3 stk. "must have":
o Andre nyttige tester (i sær under oppstartsfasen):
Det finnes altså mange flere tester, men jeg ser ikke nytten av disse ved oppstart av et korallrevsakvarium.
Kjøp billige timere slik at du kan regulere lysperioden. De kan også brukes til å evt. regulere sirkulasjonen på / av hvis ønskelig.
I løpet av en viss tid vil det hope seg opp en del nedbrytningsprodukter fra det biologiske livet i akvariet. En del "gifter" fra koraller vil også finnes i økende konsentrasjoner i vannet (pga korallene "kriger" seg i mellom om plassen og dermed sender ut giftstoffer). Stoffene gir dårlig vannkvalitet og fargen på vannet kan anta en gulere farge. Kullfiltrering (enten i intervaller eller kontinuerlig) vil fjerne disse stoffene effektivt. Kull til saltvannsbruk får man kjøpt i en akvariebutikk. Den letteste metoden som også er billigst er å bruke en helt ordinær sirkulasjonspumpe. Koble på en avskåret brusflaske. Hel kullet opp i en damestrømpe og knytt igjen den i begge ender. Sørg for at damestrømpen er vasket godt på forhånd og ikke inneholder stoffer som avgis til vannet. Legg strømpen oppi flasken med litt filtervatt og sett i kontakten – vips har du et flott kullfilter.
Enkel måte å lage et kullfilter på. Bytt filtervatt ukentlig ellers blir det en "nitratfabrikk" . Bytt kull jevnlig, men det sies at kullet imidlertid kan være aktivt helt opptil 5-7 måneder, men husk å skyld posen med kull da posen fungerer som et grovfilter. Dette er en helt grei metode ved oppstart. Senere kan man evt. kjøpe spesiallagede kullfiltre, men det er ingen nødvendighet. Se her om litt mer informasjon om kullfilterering.
Organismene vi har i korallrevsakvariet er meget følsomme vesener. Det kreves vann av meget god kvalitet. Dels trenger vi vann for å blande saltvann og dels for å erstatte vann som fordamper. Flere steder i landet er det ikke tilfelle at kvaliteten på vannet er godt nok. Både nitrat, fosfat og silikater finnes mer eller mindre i springvannet. I tillegg kan vannet inneholde diverse metaller og ioner (for eksempel klor) som vil være skadelig. Vi trenger derfor rent vann. Dette får vi
Om RO-apparat/ionefilter er en nødvendighet for deg er avhengig av vannkvaliteten der du bor.
Før du heller i vannet! Husk at akvariet må stå helt i water. Gjør du ikke dette utvikler det seg spenninger i akvariet. Har du et glassakvarium kan det sprekke på sikt. Vær nøye her!
Vær nøye med å watere opp akvarieunderlaget... Vask alt nøye i vann fra springen – selve akvariet, sirkulasjonspumper, skummer, varmekolbe og sand. Kjør systemet igjennom med ferskvann så du ser at det fungerer slik du har tenkt og at det ikke er lekkasjer. Levende steinen kan nå plasseres oppi akvariet med saltvann – "modning av vannet" Når man har hellet i saltvannet, er det på tide å ta oppi den levende steinen. Legg den levende steinen direkte på bunnen i akvariet. M.a.o. unngå sand under den levende steinen. Du kan nemlig senere risikere at fisker og andre dyr kan grave i sanden under steinene med det resultat at steinene som er satt i formasjon raser sammen til en diger steinrøys med fare for glassknusing og tap av dyr. Hell i stedet sanden i akvariet etter at den levende steinen er plassert på plass. Steinen (og vannet) må nå modnes (eng. = "cycling"). Selve begrepet "modning" går ut på at den levende steinen har en del døde dyr / planter på og i seg. Dette gir utslipp av bl.a. ammoniakk etter nedbrytning av proteiner. Se også her for utfyllende informasjon om ammoniakk, nitritt og nitrat!! Nå må det få tid til at bakteriene som bryter ned ammoniakk til nitritt og nitrat skal få formert seg nok i den levende steinen til at all ammoniakk og nitritt ikke er målbart mer. Videre vil nitrat bli nedbrutt videre via anaerobe bakterier i levende stein og sand til nitrogengass som kan unnslippe via luften over akvariet. Også dette tar tid. Når man heller ikke måler nitrat i vannet, har modningen blitt fullstendig. Da er det balanse i vannet mellom avfallsprosesser samt bakterier som bryter ned. Det er viktig å være klar over at denne balansen kun er i likevekt så lenge man ikke tilfører noe nytt i karet (være seg mer levende stein eller en fisk). Tilfører man et nytt dyr vil det igjen bli mer avfallsprodukter og man må igjen få dannet flere bakterier som kan hanskes med avfallsproduktene. M.a.o. vil man på nytt kunne måle høyere verdier av ammoniakk, nitritt og nitrat som altså forbigående kan være giftig for dyra i karet samt gi opphav til algeoppblomstring.
Karantene Husk karantene av alt du kjøper av levende ting til akvariet. Dette lar seg ikke alltid gjøre praktisk (pga dårlig plass, mangel på dobbelt utstyr / penger). Men tro meg... på sikt vil dette være en god investering. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt du vil få et problem med sykdommer på fisk/koraller, men et spørsmål om når dette kommer. Man kan være heldig for en stund, men holder man på med denne hobbyen over tid kan jeg garantere deg at du vil få problemer med uønskete ting i akvariet ditt. Les mer om karantene her og her. Karantene, karantene, karantene. Dette kan ikke sies for ofte!
NB 1: Hvis du bruker levende stein som ikke har vært i vann (dvs lang transport) på flere dager, bør du gå langsommere fram enn nevnt ovenfor. Hele tiden vil vannmåling av nitritt og nitrat være bestemmende for tempoet. Så fort verdiene er 0, kan man tilsette videre (evt. mer stein og dyr). Det kan være fordelaktig å vente med å sette på lyset i 1 uke hvis man har levende stein / levende sand som har mye døde mikroorganismer på/i seg (dvs at steinen / sanden har vært utenfor vann/sirkulasjon over 1 døgn). På den måten kan du begrense algeoppblomstringen som vil skje (algene får næring til vekst fra døde mikroorganismer/dyr). Noen hevder at man skal vente med å sette på lys helt til steinen / sanden / vannet har modnet helt – dvs til ikke detekterbart ammoniakk, nitritt og nitrat. Noen hevder til og med at man skal avvente å sette på lyset til etter at man har satt oppi snegler, eremittkreps og slangestjerner som kan hanskes med algeoppblomstringen. NB 2: Ikke gi opp. Det er ikke uvanlig at det tar 1 år før karet kan se pent ut! Det tar faktisk så lang tid før man ser at alt stabiliserer seg og man blir kvitt bl.a. alger og man ser at dyrene trives godt. Det er ikke lett å være tålmodig!! NB 3: Det er helt normalt at det også i et innkjørt akvarium vil være noe alger på glasset. Vedlikeholdsarbeid med skraping av alger på glasset ca 1 gang i uka er helt vanlig og må ikke regnes som ”et algeproblem”. NB 4:Det er mange meninger om hvor mange snegler og eremittkreps man skal ha i et korallrevsakvarium. Enkelte erfarne akvarister anbefaler ca 1 eremittkreps og 1 snegle pr. 4 liter vann (Terry Siegel, Aquarium Frontiers on-line 1998). Jeg har imidlertid sett vellykkede og balanserte kar med betydelig mindre mengder av nyttedyr. NB 5:Hvor mange fisk kan man ha? Dette kommer jo ann på hvor stor skummerkapasitet man har, hvor mye sand og levende stein. Alle disse faktorer bidrar til filtrering. Som en grov regel kan man si at et korallrevsakvarium på ingen måte er overbelastet m.t.p. fisk hvis man har 1 cm fisk pr. 14 liter med vann (Terry Siegel, Aquarium Frontiers on-line 1998).
Vanlig vedlikehold av akvariet og vannet
Eddik er kjekt å ha!
LYKKE TIL! |
