Kullfiltrering

I saltvannsakvaristikken brukes "aktivt kull" for filtrering i akvarier til mange saltvannsakvarister. Denne formen for karbon er forhåndspreparert under et stort trykk og temperatur slik at forurensninger er fjernet. Kullet har på denne måten blitt meget porøst og innehar derfor en enorm overflate. Dermed kan vannet "filtreres" gjennom kullets mange ganger/kanaler som en stor svamp. Div. avfallsstoffer og substanser blir absorbert eller bundet til kullet og dermed kvitter man seg med uønskede stoffer i vannet. I sær er det gulfargen i vannet som etter hvert utvikler seg som kullfilteret er suveren til å fjerne. Jeg vil si det såpass sterkt at det er en nødvendighet å kjøre kullfiltrering, så sant man ikke nærmest konstant skifter vann, for at akvariet skal få et krystallklart vann (som vi alle ønsker). Kullfiltrering anbefales derfor på det sterkeste.

Hvordan virker kullet?

Kullfiltrering benytter seg av prinsippet om at de fleste biologiske stoffer er polare, dvs. at de 2 endene av molekylet er motsatt ladet. Den ene siden tiltrekker seg vannmolekyler, den andre frastøter det. Avfallsstoffene i vannet som proteiner, aminosyrer, fettsyrer, fenoler, div. hydrokarboner og karbohydrater m.m. oppkonsentreres etter hvert i akvariet. Disse er alle elektrisk ladet og vil bli hengende fast på kullmolekylene som en slags "magnet". Forblir disse i store konsentrasjoner i vannet, vil akvariet etter hvert bli et dårlig miljø for dyrene og man får sykdommer på fisk, dårlig vekst av koraller og uønsket algevekst. Skummeren vil gjøre en del av jobben, men fjerner ikke alt. For eksempel vil man se at vannet gradvis vil bli gulere. Dette skyldes blant annet fenoler som ikke fjernes av skummeren i særlig grad. Kullfiltrering vil imidlertid gjøre vannet krystallklart da fenolene fjernes effektivt.

Hvordan kan man praktisk bruke kullet for filtrering av vannet?

Her er det mange metoder. Noen bruker kun en passiv gjennomstrømning av vann gjennom en pose med kull. Posen kan bestå av medfølgende filterpapirposer, men man kan godt bruke en damestrømpe (som ikke er satt inn med kjemikalier, såpe eller parfyme! = Vask den godt før bruk i kokende vann). Jeg pleier også å la varmt vann renne igjennom posen med kull før jeg putter den i saltvannet. Posen legges for eksempel i sumpen og vannet passerer passivt forbi. Pass på at posen ikke suges inn i en sirkulasjonspumpe! Andre bruker "flaskemetoden". Her kapper man opp en brusflaske som er nøye vasket ren. Setter flasken til inntaket på en sirkulasjonspumpe. Tar oppi posen med kull og gjerne litt filtervatt også. Dermed suges vann inn i kullet før vannet sirkulere ut gjennom pumpen. Husk at posen og filtervatten jevnlig renses / skylles i vann slik at grovpartikler ikke hoper seg opp over lang tid.

Er man ytterligere avansert kan man kjøpe egne kullfiltre fra butikken, men nødvendig er det ikke!

Hvor mye skal man kullfiltrere?

Her er det mange meninger. Det kommer jo ann på hvor mye oppløst organisk materiale som befinner seg i vannet. Forskjellen i mengde avfallsstoffer gjenspeiles i vannmasse, type og mengde dyr. Jo mer fisker og koraller, jo mer oppløste substanser har man. Jo mer makroalger man har, jo mer " bioload" og avfallsstoffer. En god indikator på at man bruker nok kull er at man ser at gulfargen i vannet forsvinner. Dette er rimelig enkelt og lett å se. Wilkens og Birkholz anbefaler 500 gram pr. 100 liter vann, men av egen erfaring går det greit med betydelig mindre mengde enn det. Kullet er meget porøst og vil etter hvert koloniseres av bakterier som er viktig for nitrogensyklusen. Hvis man har store mengder kull og ikke så mye levende stein/sand, kan det derfor være lurt å fjerne bare en viss %-del av kullet av gangen – ca 30 % som erstattes av nytt kull som legges i front av gammelt kull. Noen forfattere sier at man også bør tilsette en viss mengde kull gradvis i et akvarium hvis man bruker store mengder. Om disse 2 poengene er viktig i praksis kjenner jeg ikke til sikkert. Man må i tilfelle kunne måle nitritt/nitrat ved store kullskift for å sikkert vite om det betyr noe for det enkelte akvarium.

Hvor lenge man skal kullfiltrere?

Her gjøres det svært forskjellig. Noen tar 4-7 dager i strekk, mens andre kjører kontinuerlig filtrering. Her tror jeg man må prøve seg fram. Jeg har sett flotte kar ved begge metodene. Selv er jeg av den oppfatning at kontinuerlig kullfiltrering gir klarest vann, men at forutsetningen er at man da nokså regelmessig har vannskifter. Årsaken til dette er at kullet også fjerner en del sporstoffer effektivt fra vannet. Dette kan jo over lang tid medføre mangelsykdommer hos dyrene. Hode- og laterallinje sykdom hos fisk er sporadisk/ anekdotisk nevnt å kunne være årsak i kullfiltrering, men det er aldri vitenskapelig bevist. Vannskift vil tilføre nye sporstoffer.

Hvor lenge varer kullet før det er oppbrukt?

Dette avhenger selvfølgelig litt av kvaliteten på kullet. Mange hevder at kullet fortsetter å være virksomt i 5-7 mnd. (Moe 1989, Wilkens og Birkholz 1986). Den beste indikator for om kullet er oppbrukt er også her en gulfarge i vannet. Ikke bruk kullet utover denne tid. Etter hvert vil kullet være fullmettet med substanser og man kan risikere at noe av dette lekker tilbake igjen i vannet.

Hvordan se at du har gult vann på en enkel måte?

Ta vann fra akvariet opp i et klart glass. Ta i et makent glass med vanlig springvann (helst revers osmosefiltrert da springvann noen steder kan være gulig også). Sett glassene ved sidene av hverandre og legg et hvitt A4-ark bak dem på høykant. Se igjennom glassene og du vil raskt kunne avgjøre om akvarievannet er gult.

"Farer" ved kullfiltrering

Mine konklusjoner