Fosfat og saltvannsakvaristikk

Fosfor er et grunnstoff som er svært sentralt i alt biologisk levende. Alle levende vesener på jorden inneholder fosfor i større eller mindre grad. Alle dyr (fisk, koraller, muslinger, skalldyr, alger osv. trenger fosfor/fosfat for å leve. I alle korallrevsakvarier er det også fosfor til stede. Da oftest som orthofosfat. Jeg kommer tilbake til det begrepet under.

Hva slags skade kan høye fosfatverdier gi i et korallrevsakvarium?

Det er særlig 2 uheldige effekter av for høyt fosfatnivå i akvariet:

1. Kalsifiseringen blir dårlig. Det vil si at korallene (og kalkalgene) ikke klarer å bygge opp skjelettet sitt effektivt. Veksten hemmes.
2. Fosfatopphopning medfører god vekst for alger. Også alger vi ikke ønsker! Verdier over 0,03 ppm har vist seg å gi et økende algeproblem. Uten å ha kontroll over fosfatnivået i karet, har man ikke kontroll over algene!

Test av fosfor i korallrevsakvariet

Å måle total mengde fosfor i et akvarium har vist seg vanskelig. Testkit som vi bruker kan kun detektere enkelte former for fosfor, nemlig inorganisk orthofosfat. Eksempler er H₃PO₄, H₂PO₄^- og PO₄^3-. Å teste for organisk bundet fosfor er derimot vanskelig og gjøres ikke på hobbybasis. Testen vår på fosfat gir derfor ikke et totalt bilde av evt. fosforopphopning i karet. En annen vanskeliggjørende faktor er at selv om man måler 0-verdi av fosfat med testene våre, kan det allikevel være fosfat tilstede. Dette forklares ved at algene man har i karet hele tiden rekker å konsumere fosfatet slik at fosfatverdien ikke detekteres. Algene maskerer fosfatoverskuddet i vannet og algene blir "en indikator" på at det er tilstede fosfat selv om det ikke kan måles.

Fosfat i naturlig sjøvann

Mengden av fosfat i naturlig sjøvann varierer mye fra sted til sted, i forskjellige dybder samt når på døgnet man måler konsentrasjonen. På overflaten inneholder sjøvannet relativt liten mengde fosfat – ca 0,005 ppm (parts per million).

Inorganisk fosfat i korallrevsakvarium

Fosfor finnes som forskjellige inorganiske "orhtofosfater" i saltvannsakvariet. Eksempler er, H₂PO₄^- , HPO₄^2- og PO₄^3-. Det er disse vi kan måle ved våre fosfattester. Deres innbyrdes mengdeforhold bestemmes av pH-verdien. Jo høyere pH, jo mer PO₄^3-. Jo lavere pH, jo mer H₂PO₄^-.

Andre former for inorganisk fosfat

Fosfor kan også finnes i andre former enn orthofosfat. Eksempel er polyfosfat, som tidligere var mye brukt i såpeindustrien. Disse finnes ikke naturlig i sjøvann, men kan være tilstede i akvarievannet vårt ved at vi tilsetter div. stoffer. Som regel brytes dette ned til orthofosfat. I Norge bør dette være et lite/minimalt problem da polyfosfater er forbudt i såpe- og vaskemidler.

Organisk fosfat og korallrevsakvariet – er det noe å bry seg om?

Organisk fosfat er ikke mulig å måle i et korallrevsakvarium med de hobbybaserte testkit vi har i dag. Som jeg nevnte i innledningen, inneholder alle levende vesener fosfor. Fosfor finnes som fosfatestere, fosfolipider (fettsyrer), i DNA (arvestoffet/genene), ATP (energimolekyler) osv.. Fra levende celler (dyr) frigis det organisk fosfat til en hver tid. I sær hvis levende celler dør frigis det rikelig. Det organiske fosfatet vil bli omdannet etter hvert i vannet til inorganisk orthofosfat og dermed vil våre testkit oppdage fosfatet. Et viktig poeng er at skumming fjerner det organiske fosfatet godt, mens orthofosfat ikke blir det. Med andre ord gjelder det å få fjernet fosfatet mens det ennå er organisk ved hjelp av god skumming. Det er også slik at organisk fosfat ikke lar seg binde til fosfatfjernende midler som er i handelen. Derimot gjør orthofosfat dette. Dette er et viktig poeng fordi også det organiske fosfat kan føre til algeoppblomstring. Da har vi en situasjon hvor vi ikke detekterer fosfatet med vårt testkit. Vi får ikke fjernet det med fosfatbindende stoffer, og algene har rikelig med fosfat å ta av allikevel. God skumming er derfor "et must" for å få fjernet det organiske fosfatet og hindre algeoppblomstring.

Fosfatkonsentrasjonen i et korallrevsakvarium stiger gradvis grunnet 4 faktorer så sant man ikke gjør mottiltak. Disse 4 årsakene er følgende:

1. Levende organismer i karet frigir alle fosfat. I avføringen til fisk er det fosfatinnhold. I sær frigis det til vannet rikelig ved død av dyr og alger.
2. Fosfat tilføres med foret. Flakfor inneholder ca 3% fosfat. I et tenkt eksempel vil for eksempel ett måltid med 5 gram flakfor i en 375 liters tank gi en økning av fosfat på omtrent 0,4 ppm. Overforing vil etter hvert gi en høy fosfatverdi hvis man ikke fjerner dette.
3. Fosfat kan tilføres fra vannet vi får via springvannet i hjemmet vårt. Dette vil variere fra sted til sted. For å vite dette sikkert må man får det målt.
4. Fosfat kan følge med som biprodukt ved dårlige produkter –som for eksempel kalsiumhydroksid som vi lager kalkvann av og via enkelte kalsiumkloridløsninger og bufferløsninger.

Hvordan kan fosfatnivået i korallrevsakvariet begrenses / minskes?

Først et par naturlige (biologiske/kjemiske) måter at fosfatmengden i karet minsker på:

1. Som sagt vil jo en del av fosfatet gjenbrukes av dyrene i karet vårt. Både koraller, fisker, skalldyr, muslinger, snegler, alger og bakterier vil ta opp fosfat. Allikevel vil det være et overskudd i de fleste korallrevsakvarium hvor det også befinner seg fisk. Og da trenger vi metoder for å få fjernet overskuddet for å forhindre algeoppblomstringer og for å få en god vekst av korallene.
2. En annen velkjent måte fosfat reduseres i vannet på er ved at fosfat binder seg til kalsium som Ca₃(PO₄)₂. Dette vil skje i særdeleshet der pH er høy og tilgjengeligheten på kalsium og fosfat er høy. Dette passer jo ypperlig med det stedet hvor kalkvann slippes oppi karet. Kalkvann er jo kjent for høy pH (omkring 12,3). På en liknende måte kan fosfat "feste seg til" levende stein og sandbunnlaget. På den måte kan både levende stein og sand inneholde masse fosfat og nærmest fungere som et lager med fosfat som kan frigis. Dermed vil kar som har hatt høye fosfatverdier fortsatt være plaget med alger fordi steinen og sanden hele tiden frigir fosfat. Dette til tross for at årsaken til den høye fosfatverdien tidligere nå ikke er tilstede mer. Det å kjøpe "brukt" levende stein kan altså gi deg algeproblemer hvis den som eide steinen har hatt et akvarium med høye fosfatverdier der fosfat har akkumulert seg i steinen over tid. Det vil ta tid, utstyr og tålmodighet å få "tappet" den levende steinen og sanden for fosfat.

Andre mer aktive måter å fjerne fosfat på:

1. Noe som kan være svært nyttig er å dyrke makroalger i karet. Dette kan skje på et lokalisert sted i akvariet (hvor algespisende fisker ikke når området fysisk!) eller i en sump. Man kan lage et refugium. Dvs. et kar eller en del av en sump får vannforsyningen fra hovedkaret. Her vil man dyrke for eksempel Caulerpa eller andre makroalger. Det kan også være koraller som vokser raskt og som kan "høstes" jevnlig, for eksempel Xenia elongata. Noen dyrker til og med mangrove-skog. Alt man trenger er egentlig litt plass til overs med noe lys og litt bunnmateriale (for eksempel korallgrus), evt. også litt levende stein det kan vokse på. Når algene har vokst seg store og fine lukes de bort og vips fjernes masse fosfat (og andre avfallsstoffer som for eksempel nitrat!) med algene som kastes. Akvarier med mye vekst av makroalger har sjeldent et mikroalge-problem!. Dette er en meget effektiv måte å få fjernet overskudd av fosfat på og anbefales på det varmeste.
2. Det finnes stoffer som man får kjøpt i akvariebutikken som fjerner fosfat også. Til felles har de at det er den inorganiske fosfatmengden (orthofosfaten) som kan fjernes, ikke den organiske. I hovedsak dreier det seg om 2 hovedtyper:

I) Fosfatfjerning basert på aluminiumoksid. F.eks Zeolith og Seachems PhosGuard.

II) Fosfatfjerning basert på jernoksid. Eksempel her er Rowas Rowaphos og Saliferts Phosphate killer

Begge stoffene fungerer utmerket med tanke på fjerning av høye fosfatverdier. Begge er effektive, selv om den aluminiumoksid-baserte muligens ikke fjerner nok til at ikke alger allikevel kan vokse nok til at det er et problem. Stoffene som baserer seg på aluminiumsoksid har kommet i miskreditt senere tid også av en annen grunn, nemlig at aluminium frigis til akvarievannet. Dette er bevist av Randy Holmes-Farley (juli 2003). Aluminium synes å kunne gi mistrivsel og veksthemning av koraller. Fisk (ferskvannsfisk) er også kjent for å ha fått oksygenmangel ved at aluminium har påvirket gjellesystemet. Tilsvarende rapporter har ikke kommet på de som er jernoksid-basert og mye tyder på at jernoksiden er mer effektiv i fjerning av fosfat enn aluminiumbaserte stoffer. Av bivirkninger rapportert når det gjelder jernbasert fosfatfjerning er fall i pH og blekning av steinkoraller. Dette er foreløpig dårlig dokumentert, men man bør være klar over evt. pH-fall ved bruk. I Norge og USA har det vært diskutert særlig bleking og død av Acroporaer.

Fosfatfjerningsmidlet bør fortrinnsvis plasseres i en reaktor. På denne måten vil stoffet være i en konstant bevegelse – all overflate av midlet kommer i kontakt med vannet og det vil ikke hope seg opp med skitt og slam slik at det vil fungerer som et partikkelfilter.

Konklusjoner

Referanser