Karantene. Alle
nyinnkjøpte fisk bør optimalt i karantene i et eget karantenekar. Spesielt
gjelder dette fisk som kommer direkte fra utlandet. En 1 måneds karantene i
et kar uten levende stein eller sand (slik at parasitten ikke får brukt
dette som noe festested) vil forhindre at parasitten vil komme over i
hovedkaret ditt og smitter de andre fiskene som allerede er der fra før av.
Ny fisk som ankommer anbefales det av noen også daglig vannskift i
karantenekaret som en hovedregel, men er vel ikke strikt nødvendig. På den
måten vil parasitten ikke kunne få fotfeste i karet. Ulempen med denne
metoden er jo at man må til en hver tid ha et annet kar enn hovedkaret
tilgjengelig med godt vann. Dette er allikevel den beste forebyggende
behandling man kan gi. I tillegg kan jo karantenekaret brukes til fisk som
har blitt syk i hovedkaret for å kunne gi behandling med medikasjon som
invertebratene ikke tåler. I et karantenekar er det ikke noe vits i å ha
lys, men god vannkvalitet og miljø er viktig. Som hjemmested for fisken
anbefales det for eksempel stumper av PVC-rør. Ikke bruk levende stein /
faksekalk eller liknende. God sirkulasjon er viktig – bruk 1-2
sirkulasjonspumper. Skummer kan være nyttig og bør brukes, men ikke der
hvor man skal medisinere i karantenekaret.
Kobbersulfat.
Når først en AO-infeskjon har brutt ut er kobbersulfat den mest effektive
metoden som finnes. Behandlingen er heller ikke dyr. Ulempene er at
kobbersulfat har et smalt terapeutisk vindu. I praksis betyr det at før mye
kobbersulfat kan være dødelig, mens for lite vil være ineffektiv. For å
vite riktig konsentrasjon i vannet anbefaler derfor flere forfattere og
leverandører at man tester konsentrasjonen regelmessig (ofte x1-2 / døgn)
i karet. En annen stor ulempe er at kobbersulfat vil ta livet av alle dyr
som ikke har ryggerad (ivertebrater). I praksis betyr det at kuren må gis
til fisken i et karantenekar. Dvs. at all fisk må fiskes opp av
hovedkaret!! Skumming og UV-bestråling anbefales ikke brukt under kuren.
Ikke ha levende stein eller sand i karet der du har kobbersulfat da alt liv
da blir drept samt at døde koraller, sand og levende stein vil absorbere
kobberet og dermed minske konsentrasjonen.
Anbefalte konsentrasjon av kobber i vannet varierer i de forskjellige
anbefalinger fra 0,115 til 0,3 mg/liter. Som hovedregel kan man si at man
skal føle medfølgende bruksanvisning på flasken man kjøper. Det finnes
sikkert flere typer på markedet. Selv har jeg forsøkt Pointexâ
med godt resultat. Vær også oppmerksom på at enkelte fisk tåler
dårligere kobber enn andre, spesielt skorpionfisk, blennies, mandarinfisk,
puffere. Kobberet kan kun drepe parasitten i det frittsvømmende stadiet. Da
man vet at trophontene løsner om natten ved CI-infeksjon, er det lurt å
dosere kobberet om kvelden slik at man får full effekt. Kobberbehandling
ved CI er ikke hos alle første valg. Dette fordi kobberet kan gi nyre- og
leverskade hos fisken og senker immunsystemet slik at fisken er lett
mottakelig for annen infeksjon. Kobberet vil også kunne drepe annen viktig
og nyttig mikrober i tarmen som er viktig også for immunsystemet. I tillegg
er metoden tidkrevende.
Formalin. Formalin (formaldehyd) kan
administreres på 2 forskjellige måter. Enten i kortvarige dip eller som
kontinuerlig formalineksponering i et karantenekar. Den kontinuerlige
behandlingen doseres med 1 ml av 37% formalin pr. 112 liter saltvann i et
karantenekar. Bedre er nok dip-metoden da man slipper langvarig eksponering
av et stoff som er erkjent kreftfremkallende og kan gi lungeskade hos
mennesker. Dip-doseringen er 3,75 ml av 37% oppløsning formalin og bland
dette i 22,5 liter saltvann fra karet i en dunk. Dippens varighet er 30-60
minutter. Deretter tilbake i karantenekaret. Dette må gjentas hver annen
dag i 2 uker. Husk: God ventilasjon og bruk hansker – formalin er
kreftfremkallende! Det er tidligere forsøkt med hell. Dog vil også et bad
med formalin ikke forhindre at fisken blir reinfisert på samme måte som
ved ferskvannsdip. Man er altså avhengig av et karantenekar å ha fisken i
under behandling. Formalin bør ikke brukes på fisk som har sår da dette
gir vevsskade. Formalin "forbruker" oksygen i vannet. En luftpumpe
må settes ned i karantenekaret/dip-dunken.
Hyposalinitetsbehandling.
Denne metoden går ut på å senke saliniteten i akvarievannet til et
område hvor parasitten ikke klarer å formere seg. Metoden egner seg bedre
ved Cryptocaryon infeksjon enn ved AO da disse parasittene er følsomme for
lave saltnivåer. En undersøkelse (Noga 2000) viste at alle CI-parasittene
ble drept ved salinitetsnivå på 16 ppt (1,009-1,010 i spesifikk gravitet)
i 14 dager. Raske skift i salinitet vil kunne gi stresset fisk. Det
anbefales å ikke endre raskere enn 0,001-0,002 pr. døgn. Det er beskrevet
at behandlingen kan hos noen fisk gi nyresvikt på sikt ved langvarig
hyposalinitet og dermed ta liv av fisken. For denne behandling kreves det
også et karantenekar da invertebrater ikke vil tåle denne kuren. Heller
ikke alle dyrene / mikrobene i levende sand og stein vil klare å overleve
denne kuren, så karantenekaret må være tomt. Metoden er ansett av noen å
være den beste av de 3 nevnte behandlinger så langt ved CI-infeksjon.
Hyppige vannbytter.
Man tar affisert fisk over i et karantenekar og bytter 50% av vannet
hver dag i 2 uker. Husk å ha samme salinitet og temperatur på vannet.
Dette er en metode som kan være grei som et første alternativ. Alle har
imidlertid ikke tilgang på så mye vann. Metoden er imidlertid beskrevet
effektiv av flere som vellykket i å bekjempe CI da parasittene blir
"skylt ut med vannet" og dermed ikke klarer å reinfisere fisken.
Fisken bør være i karantene ytterligere 1 måned etter avsluttet kur for
å være sikker på at infeksjonen er overvunnet. Metoden egner seg best der
man har ny fisk innkjøpt, der det kun er lett manifestasjon av CI eller der
man har fisk som ikke tåler kobber. Metoden er jo også trygg i forhold til
evt. invertebrater og svekker ikke immunsystemet til fisken slik kobber og
formalin vil gjøre. Sekundære infeksjoner med bakterier og sopp er derfor
mindre forekommende.
Ferskvannsdip.
Dette er en metode som virker mot CI, selv om noen hevder at det ikke er
like effektivt som ved bl.a. AO-infeksjon. Men jeg har selv sett en viss
effekt ved CI-infeksjon ved et slikt dip. Generelt vil ferskvannsdip ikke
utrydde parasittene fordi disse også befinner seg i akvarievannet, på
levende stein og sand. Men 5 minutter (ja… jeg skrev 5 minutter!) i
ferskvann ser ut til at fiskene takler helt ok. Flere beskriver dip opptil
15-20 minutter også uten at fisken tar skade av dette. Jeg har prøvd dette
også flere ganger med hell. De fleste, men ikke alle trophontene løsner
fra fisken. Allerede neste dag ser man en klar bedring. Men de vil altså
alltid komme parasitter å feste seg på fisken igjen. Da kan man jo gjøre
et nytt ferskvannsdip, men dette kan bli stressende for fisken og også
bidra til å svekke den ytterligere. Jeg tror av erfaring at man kan si at
fisken uten annen behandling enn ferskvannsdip ikke vil kunne overleve. Men
i hvert fall er det helt klart at fisken føler seg bedre etter et slikt dip
og det er en fin metode å gjøre før man evt. setter i gang med annen
medikasjon / behandling. Bruk osmose vann (eller vann fra springen, men da
med et kjemikalie som fjerner klor og andre ioner som kan sette seg i
gjellene fra vannet). Husk samme temperatur, pH og alkalinitet på
ferskvannet som du har i akvariet. Tilsett buffer til du oppnår dette. La
vannet stå 1-2 timer på forhånd med luftestein påkoblet luftpumpe for å
få maksimalt med oksygen i vannet. La luftpumpen gå under hele
dip-perioden på 5 minutter. Bruk kun 1 fisk pr. bøtte. Hell ut vannet og
bruk nytt vann på neste fisk. Husk å observer fisken under dippen. Noen
fisk vil svømme rundt og øyensynlig ikke bry seg nevneverdig, mens andre
går til bunns og blir liggende uten at det betyr så mye. Se om fisken
puster!! (gjellene beveger seg) – det er det som teller.
Ferskvannsdip med metylenblått. Man kan
kombinere ferskvannsdip med metylenblått. Metylenblått er et stoff som
virker mot en rekke mikrober. Metoden kan brukes for å hindre sekundære
infeksjoner med for eksempel sopp eller bakterier hos fisken senere. Hvis
man for eksempel velger å ikke bytte vannet i karantenekaret daglig som
beskrevet over i pkt. 1, vil dette kunne være nyttig. Dosering: 5% løsning
– flere dråper i 5 liter til vannet er nokså blått!
Klorokinfosfat.
Dette midlet er egentlig et anti-malaria middel kjent gjennom flere år. Det
er meget giftig – også for mennesker. Midlet må holdes strikt utenfor
rekkevidde for barn og andre som kunne tenkt seg å tygge i seg en overdose!
Jeg har selv forsøkt klorokinfosfat på et hissig Cryptocaryon irritans
utbrudd med forbløffende god effekt. Allerede neste dag var det ingen
synlige hvitprikk på fiskene. Jeg vil allikevel ikke kalle preparatet
reef-safe da enkelte koraller mistrivdes. En Trachophyllia blomstret
imidlertid opp under kuren og hadde tydeligvis godt av det! Anemonen så ut
til å mistrives stort, men overlevde. Senere slet jeg med bivirkninger i
karet i hvert fall en 3 mnd. tid med betydelig algeoppblomstring.
Sannsynligvis fordi jeg drepte mye annet av viktige og nyttige mikrober i
karet. M.a.o. midlet bør ikke gis annet enn i et karantenekar. Fiskene
derimot syntes ikke å ta skade. En enkelt dose på 5-10 mg/liter skulle
være nok. Ta tablettene å knus disse til pulver. Bland med ca 1 dl.
osmosevann i et glass med lokk på og rist til alt pulveret er løst opp.
Hell i akvariet i strømmen fra en sirkulasjonspumpe. Og hvordan får man
tak i det? Jo – hvis man har rester etter et opphold i "malaria-land"
kan man jo bruke disse. Ellers kan det kanskje være en snill lege som kan
skrive det ut på resept., men det er jo på kanten av hva en lege skal. Noe
preparat på akvarieutstyr markedet er det ikke i Norge så vidt meg
bekjent.
UV-filtrering. UV-C
lys vil drepe parasittene som befinner seg i vannfasen. Imidlertid vil jo
fisken bli infisert allikevel med parasittene da disse også befinner seg
på levende stein og sandbunnen. Et utbrudd blir altså redusert i
størrelse og blir noe begrenset, men noen fullstendig komplett kurering vil
ikke skje. På en måte kjøper man seg litt tid med denne metoden til annen
kurativ behandling kan skje. Effektiviteten til UV-filtreringen er avhengig
av antall watt på pæren og hvor fort og lenge vannet går igjennom
filteret og om det er lang avstand mellom pæren og vannet. Vannets klarhet
spiller også inn – jo mer partikler eller farge på vannet, jo dårligere
effekt. Belegg på kvartsglasset må fjernes regelmessig (for eksempel 1
gang pr måned) – det får man sjekke etter hvert ved bruk. Lysstoffrøret
bør byttes ca 1 gang pr. år fordi UV-lyset taper seg og endrer
bølgelengde til mindre gunstig "drapsstråler".
Ozon. Virker
på samme vis som UV-filter. Ozonet vil drepe alt levende i vannfasen, men
hindrer ikke parasitten å leve på stein og sand og dermed infisere fisken
allikevel. Ulempen med ozon er at det er giftig, både for mennesker og dyr.
Ozonapparatet festes til skummeren. På den måten får man luftet ut mye av
ozonet. Noen anbefaler også aktivt kull på vannet som går ut i fra
apparatet / skummeren slik at ozonet fjernes der. Blir det overdose kan
dyrene i karet dø.
Biologiske pussere.
Lysmata reke og pussefisk er blitt hevdet å kunne bidra til å begrense et
AO-utbrudd. Min erfaring er at dette er svært begrenset. Det hevdes også
at både AO og CI finnes lite i utbrudd av i naturen til vanlig slik at
disse dyrene har andre parasitter som den egentlige matkjeden. Pussefiskene
av typen Labradoides spiser i naturen opptil 85% av sitt matinntak av en
annen parasitt, nemlig isopoden Gnathides (Grutter 1997, 2000). Pussefisken
er dessuten like sensitiv for å få AO- infeksjon også, og da mister den
jo dessuten appetitten.
Metronidazol i foret. Metronidazol er et
mye benyttet antibiotika både i veterinær- og humanmedisinen.
Handelsnavnet er bl.a. Flagylâ . Har man en
snill veterinærvenn må det jo kunne la seg ordne å få det skrevet ut på
resept. Midlet skal kunne virke godt mot CI-infeksjon. Man kan for eksempel
blande en tablett som knuses i noe frossenfor som er tint opp. Deretter
fryse det igjen for deretter å brekke av biter når man skal fore. Ulempen
med dette antibiotika er at det dreper alle anaerobe bakterier. Disse finnes
i fiskens tarmsystem og man kan få en ubalanse her. Tilsvarende kan kanskje
skje med anaerobe bakterier på levende stein pga forrester i vannet.
Nitrogenbalansen i karet kan da bli forrykt. På sikt kan det også bli en
resistens (dvs. motstandsdyktighet) hos akvariets bakterier mot metronidazol
slik at den ikke vil virke etter hvert.
Hvitløk. Hvitløk
har med en viss suksess blitt brukt sammen med foret som forebyggelse
mot Cryptokaryon utbrudd. Hvor godt det virker er imidlertid usikkert og
foreløpig kan man ikke anbefale hvitløl som en alternativ behandlingsmåte
for CI-infeksjon. I hvert fall er det bevist at hvitløk har antimikrobielle
egenskaper (Bartelme 2003 og Cortes-Jorge 2001).
Ingefær og pepper. Disse stoffene er
ikke vist i noen vitenskapelige forsøk å sikkert hjelpe mot CI-infeksjon.
Anbefales foreløpig ikke før man vet mer om dette.
